Nygårdshaugs første utgivelse var diktsamlingen Impulser i 1966. Men først i 1985 ble han forfatter på heltid etter å ha jobbet mange år som sosialarbeider og snekker. Vi ønsket å spørre Nygårdshaug om ønsket om å bli forfatter på heltid alltid hadde ligget der, og om han ville blitt det tidligere om han hadde mulighet til det.
Jeg hadde aldri noen planer om å bli forfatter. Jeg skrev dikt for moro skyld, og drodlet med noveller innenfor interesseområder som gjorde meg nysgjerrig. Men det var først da jeg fikk et større stipend på 1980-tallet at jeg innså at skriving kanskje kunne bli et levebrød.
Hva synes du om forfatterstandens vilje og evne til å adressere klima- og naturkrisen, og hva er din oppfordring til eventuelle unge forfattere i dag?
Den er for tiden mildt sagt elendig. Råd til unge? Skriv om verden, ikke om ditt eller andres privatliv. Det er gjort 1000 ganger før.
Du har skrevet flere bøker over en periode på 30 år der personen Mino opptrer, men ikke som en hovedperson. Denne øko-kvintologien bestående av bøkene Mengele Zoo (1989), Himmelblomsttreets muligheter (1995), Afrodites Basseng (2003), Chimera (2011) og Zoo Europa (2018), og preges av å være barn av et økosentrisk verdisyn. Er dette også ditt verdisyn, eller har du et annet verdisyn (Antroposentrisk, biosentrisk, teknosentrisk)?
Mitt verdisyn er i høyeste grad økosentrisk
Hvordan har ditt økosentriske livssyn utviklet seg?
Først og fremst med å ha vokst opp på en fjellgård i Nord Østerdal, med seterliv og gleden ved å oppleve naturen rundt meg.. Og engasjementet for natur og miljø ble stigende på reiser rundt om på kloden, ikke minst ved lange og lærerike besøk i regnskogen i Amazonas.
Hvordan ser du på teknologiens muligheter til å redde oss fra de miljøutfordringene vi står ovenfor i dag?
Om vi får fart på utviklingen og etableringen av kjernekraft, tror jeg vi kan ha et håp.
Du er en av få som tør å snakke om overbefolkning som et problem i det offentlige rom. Her fra en kronikk i Aftenposten i 2014:
Frem til nå har klimaendringene skapt de store overskriftene, mens selve hovedproblemet er blitt fullstendig fortiet. For samtlige tre av de alvorligste truslene vi nå og i nær fremtid står overfor, klimaforandring, mangel på kunstgjødsel og artsutryddelse, har alle én felles årsak: En overbefolket klode.
Andre som støtter deg er David Attenborough, Ruben Oddekalv og Jane Goodall. Arild Hermstad, leder i MDG, sier i Dagsnytt 18 på NRK 16.01.2023 at å lage en politikk for hvor mange barn vi skal få er en avsporing. Samtidig er det få andre land som har en politikk for å subsidiere barnefamilier mer enn i Norge. Hvordan tolker du mulighetene for politisk gjennomslag i lys av dette?
Det er veldig vanskelig å få gjennomslag for dette, dessverre. Dette skyldes delvis religion – eksempelvis i katolske land – der prevensjon og abort fremdeles blir sett på som synd. Men også det kapitalistiske systemet vi lever i, og som krever stadig økonomisk vekst, og der flere barn som konsumerer alt fra smokk og bleier, til ski, sykler og mobiltelefoner er nødvendig for denne veksten.
Overshoot day er den dagen i året der vi har brukt opp alle ressursene jorden har generert i løpet av ett år. I år faller denne dagen på 28. juli. Etter dette tærer vi på ressurser opparbeidet i tidligere tider i form av trevirke, grunnvann, osv. Budsjettet vårt går med andre ord kraftig i minus, og det blir verre for hvert år som går.
Når vi blir ett Danmark flere mennesker hver måned, så krever det at vi alle senker forbruket tilsvarende om situasjonen skal forbli den samme. Om vi ønsker en forbedring av situasjonen må forbruket senkes enda mer. Det burde være lett å se at dette er vanskelig på en stigende befolkningsmengde. Samtidig er det også slik at ledende biologer anser 0,5 til 2 milliarder mennesker som bærekraftig på en europeisk levestandard, altså en levestandard godt under den norske. Vår Arne Næss lå på det laveste estimatet i en tid da det europeiske forbruket også var lavere enn i dag.
Estimater har for øvrig vist at dersom man unngår alle uønskede graviditeter, så vil man ikke lenger ha befolkningsvekst i verden – over natten og helt frivillig. Dette illustrerer at det burde være mulig. Hva opplever du at er den største barrieren for å ta tak i problemet og hva burde vi gjøre?
Som tidligere nevnt, barrieren for å kunne ha en befolkning på denne kloden som ikke utbyttet og ekstraherte natur og miljø utover det bærekraftige, er at vi lever i et samfunn hvis overordnede mantra er økonomisk vekst. Problemet med overbefolkning ligger ikke hos u-landene, som forbruker lite, men hos i-landene. Ett ekstra barn for en familie i Norge tilsvarer noe sånt som drift av 20 dieseldrevne SUV`er i 30 år.
Økoterrorisme er en del av ditt forfatterskap. Hovedpersonene tar et oppgjør med storsamfunnets og dets manglende evne til å løse miljøutfordringene, gjennom drastiske handlinger. Den senere tiden har vi sett andre forfattere som Andreas Malm, publisere bøker som How to blow up a pipeline. Malm sier rett ut at fossilbransjen tar liv, og at miljøbevegelsen ut fra et miljøfilosofisk perspektiv kan tenkes å gjøre rett i å bryte loven, og gjennom aksjoner mot anlegg og hovedkvarterene til petroleumsselskapene, bør sørge for at disse selskapene stopper utviklingen av nye slike prosjekter.
Ønsker du at dine bøker skal føre til en slik aktivisme? Eller er det mer en prediksjon av det du tror vil kunne komme til å skje om politikerne fortsetter å vike unna slik som Arild Hermstad gjør?
Om mine bøker skal inspirere til aktivisme i klima- og miljøspørsmål, så måtte det være uten å skade mennesker. Jeg er medlem av Extinction Rebellion og støtter mange av deres aksjoner. Men her må balansegangen vurderes nøye, muligheten for å støte fra oss andre er stor, om aksjonene vekker misforstått ubehag.
I Mengele Zoo viser Mino misantropiske tendenser som får grobunn hos andre karakterer i romanen, blant dem kameraten Orlando. Man kan tenke seg at et misantropisk verdisyn er et gode for en sivilisasjon som etablerer et fotavtrykk større enn omgivelsene kan bære, om det fører til handling. Det ville reddet Påskeøya. Tror du dette kan være nøkkelen til å redde oss?
Minos misantropiske menneskesyn skyldtes det han ble utsatt for som barn. Hverken jeg, eller andre friske individer i en vestlig kultur, kan absorbere et slikt menneskesyn. Og når det gjelder det som skjedde på Påskeøya, så er det fremdeles diskusjoner om hva som førte til økologisk katastrofe. Om vi maktet å tyde rongo-rongo-skriften, ville vi kanskje fått et svar.
Mine barn kan ikke lenger fiske kysttorsk i Oslofjorden slik mine forfedre bosatt på en av Vestfolds eldste slektsgårder har gjort i hundrevis av år. Den er ganske enkelt borte. Makrellen og brunmaten i krabbene har miljøgifter, og i ferskvannene inneholder stor gjedde, abbor over 25 cm, samt aure og røye over en kilo, skadelige mengder kvikksølv.
Menneskehetens irreversible negative påvirkning på naturmiljøet lokalt og globalt har kommet veldig langt allerede. Det er derfor lett å bli dystopisk når man ser den store avstanden mellom vitenskap og politisk handling, i alt fra de små – til de veldig store miljøspørsmålene. Noen vil hevde at vi mennesker bare er celleklumper programmert til å formere oss, og at alt annet vi får til er en bonus. Har vi noen som helst grunn til å se optimistisk på framtiden?
Mennesket er en av de yngste artene på kloden, knapt i spedbarnsalderen i forhold til andre arter. Og vi er dessverre blitt utstyrt med evner som har gjort at vi på veldig kort tid – de siste par hundre år – har frembrakt ødeleggende våpen og en teknologi som våre umodne kognitive evner ikke aner konsekvensen av. Det er altså oppstått et stort misforhold mellom vår teknologi og en forståelse av vår arts plass i klodens biosfære.
Dette er livsfarlig, og forsterkes ytterliggere ved overtros-religioner som skal være styrende for vår forståelse av tilværelsen og vår plass i kosmos. Om atombomben, internett og AI hadde blitt oppfunnet langt senere i menneskets utvikling – kanskje om et par hundre tusen år – kunne det ha vært håp. Nå er jeg sterkt tvilende.
