De senere årene har det vært en intensivert diskusjon i Norge rundt bruken av fyrverkeri. Dette på tross av at bruk av fyrverkeri allerede er strengt regulert. Vi snakker da om fyrverkeri i klasse II, III og delvis IV. Klasse I deles i a og b, hvorav a, som kruttlapper og lignende, for det meste selges over disk året rundt, mens b omfatter stjerneskudd og fontener som normalt selges sammen med annet fyrverkeri. Klasse IV er displayfyrverkeri for profesjonelt bruk, og benyttes ved større offisielle feiringer og lignende.
Men det er ikke slik at diskusjonen rundt et forbud mot fyrverkeri ikke har ført til en strengere regulering tidligere. Raketter med styrepinne ble eksempelvis forbudt brukt av privatpersoner fra nyttår 2008/2009. Ellers er reguleringen relativt streng, og det er bare lov å benytte fyrverkeri på nyttårsaften mellom klokken 18:00 og 02:00. Om man ønsker å skyte opp fyrverkeri på andre tidspunkter, så må man søke lokalt politi og brannvesen om tillatelse.
Videre skal det ikke brukes fyrverkeri i tettbebyggelse, i nærheten av tørr skog eller andre steder der det kan være brannfarlig. Kommuner står fritt til å innføre lokale begrensninger for bruk av fyrverkeri i spesielle områder der det kan oppstå fare for liv, helse, miljø eller materielle verdier. I Oslo er det eksempelvis totalforbud mot avfyring av fyrverkeri innenfor Ring 2, samt trehusområdene på Vålerenga og Kampen. Trondheim og Bergen har lignende forbud i deler av sine byer.
I tillegg til dette har DSB ansvaret for kontroll med importen og importørene, og påser at produktene er CE-merket og tilfredsstiller sikkerhetskravene. Ut over dette er det kommunene, normalt ved brannvesenet, som basert på søknader gir tillatelse til salg av fyrverkeri, og fører tilsyn med utsalgsstedene.
På tross av alt dette er det fremdeles i hovedsak fire argumenter som gjør at bruken av fyrverkeri er omstridt. Det første argumentet er faren for helseskader. De siste 10 årene er det registrert 273 øyeskader, hvorav halvparten betegnes som moderate, og resten alvorlige. Dette har en betydelig menneskelig kostnad, men også en økonomisk. Vi snakker her om mennesker som i ulik grad kan ende opp med å bli uføre i ung alder. I tillegg har man en rekke andre skader som i ulik grad er invalidiserende på kort og lang sikt.
Det andre argumentet dreier seg om den økte brannfaren bruk av fyrverkeri representerer. Selv om faren har blitt en del redusert med forbudet mot raketter med styrepinne, så er den allikevel ikke helt eliminert.
Det tredje argumentet er hensynet til dyr og andre som traumatiseres av fyrverkeribruken. Vi glemmer ofte at dyr ofte har en helt annen hørsel enn oss mennesker, og tolker lyder forskjellig i tillegg. Katter kan eksempelvis høre lyder inntil 100 kilohertz, men mennesker kun hører inntil 20 kilohertz.
Undersøkelser blant hundeeiere har også vist at inntil 1/4 av alle hunder har en form for lydaversjon som gjør at de reagerer på fyrverkeri. Det er også hvert år hendelser med større husdyr som skader seg alvorlig som et resultat av bruk av fyrverkeri. Dette kan også skje ved at dyrene løper i panikk ut på en vei eller ut på tynn is. Bruk av fyrverkeri bidrar også til å stresse dyr, og påvirker på den måten også deres helse negativt.
I sum har dette ført til at ulike forskere ved flere anledninger har tatt til orde for å forby eller regulere bruken av fyrverkeri strengere enn i dag.
Det fjerde argumentet som benyttes mot fyrverkeri er miljøargumentet. For fyrverkeri fører ikke bare til mye unødvendig ressurs- og energibruk i produksjonen, men etterlater seg også avfall i naturen, som f.eks. mikroplast.
En relevant undersøkelse for norske forhold ble utført av Miljöforvaltningen i Stockholm. Hensikten var å avdekke hvilke metallutslipp bruk av fyrverkeri bidro til. Man undersøkte også luftkvaliteten, og ikke overraskende ble det avdekket kraftig forhøyet luftforurensning (PM10).
Hva gjelder utslipp av metaller, var byens offisielle fyrverkeri blyfritt, men likevel ble det registrert at miljøet ble tilført 275 kilo bly fra privat fyrverkeri. Andre metaller som økte i forekomst var krom, nikkel, strontium, titan, mangan, molybden, kobber, kobolt, kadmium og vanadium. Man registrerte også en økt forekomst av arsenikk.
Selv om det ikke var mulig trekke noen bastante konklusjoner fra funnene som ble gjort, så vet vi at luftforurensning er helseskadelig og forkorter levetiden. Vi vet også at bly, andre tungmetaller og f.eks. perkloratsalter ikke er noe vi ønsker i miljøet og drikkevannet vårt. Det er derfor tungtveiende argumenter for å forby fyrverkeri også av miljøhensyn.
Ser man de fire argumentene vi her har gått gjennom i sammenheng, bør et fyrverkeriforbud være svaret. Problemet for politikerne er at bruken av fyrverkeri fremdeles er dypt kulturelt befestet, og en næring som tross alt omsetter for ca 500 millioner kroner på noen få dager i året.
Vår oppfordring er derfor at lokalpolitikerne går foran med strengere reguleringer, og gjør overgangen til et fyrverkerifritt samfunn mindre gjennom bruk av droneshow, hologram, lasershow, lysshow og lokale utendørs filmvisninger og lignende. På den måten vil en beslutning om et nasjonalt forbud også bli enklere å ta for våre politikere på nasjonalt nivå.
