Forestill deg at du tilfeldigvis kommer over planeten Tellus en gang for 200 000 år siden, og at du vil forsøke et eksperiment. Du modifiserer noen individer og gir de en litt større hjerne. Ikke mye større – de vil aldri nå din mentale kapasitet med sine helbiologiske melkeveibaserte hjerner uansett. -Men store nok til å rykke fra andre arter og utvikle enkel teknologi, religioner og alt det andre vi forbinder med Homo Sapiens i dag.
Hva ville du da tenkt når menneskene vandret ut av testlaboratoriet i Afrika for 100 000 år siden? Da de utviklet et språk 50 000 år senere? Eller når de etter hvert tilpasset seg til leveområdene over hele planeten, helt ulikt noen annen kjent art? Og når den nomadiske livsstilen etter hvert ble kombinert med stadig mer permanente bosettinger, temming av andre arter – av vannet. Utvikling av landbruket og mer avanserte og bestialske kulturelle ritualer? Og atter hva ville du tenkt, når stadig mer blodige kriger mellom sivilisasjoner utviklet seg, og avskogingen av det Europeiske kontinentet tok til?
Ja, når ville du tenkt at eksperimentet hadde gått litt for langt?
Kanskje når mongolerne erobret 20 prosent av jordoverflaten og slaktet ned 60-70 millioner mennesker? Eller når pandemier stadig oftere dro med seg tusenvis av mennesker i døden? Nei, så klart ikke! Den tanken ville aldri slått deg.
Som en galaktisk forsker fra en annen tid og et annet rom, ville disse primitive skapningene du eksperimenterte med ikke være i stand til å gi deg noe i nærheten av samvittighetskvaler. Ikke ville du bli imponert over Gutenberg, Jenner, Einstein eller Berners-Lee heller. Månelandingen ville kanskje kommet før du ventet det, men det ville nok vært den eneste overraskelsen.
-Eller var det snarere det at du ble så oppslukt av handlingen? At du tvang deg gjennom å observere Homo Sapiens finne billig gammelt sollys begravet i jorden – og konvertere den i en teknologiutvikling og en befolkningsvekst arten selvsagt ikke hadde forutsetninger for å håndtere? -Ja, bare for å få med deg hvordan det hele ville utspille seg til slutt?
Scenarioet jeg har beskrevet ovenfor er selvsagt helt urealistisk i Homo Sapiens perspektiv. Det urealistiske består i påstanden om at Homo Sapiens ikke er i stand til å håndtere konsekvensene av egen utvikling som art, og at arten før eller senere vil gå til grunne. Det skjer jo bare andre mindre intelligente levende vesener slik som sjøkuen Stellars og elvedelfinen Baiji.
Så hva er da mer naturlig enn at AP og SP danner regjering?
