Talent
På 1820-tallet utgjorde Kinas økonomi ca 1/3 av verdensøkonomien. I 1950 bikket de under 4 prosent og i dag er de snart jevnbyrdige med USA, målt etter bruttonasjonalprodukt (BNP). En viktig faktor i denne sammenhengen er humankapitalen man rår over. Kina har ikke bare verdens største befolkning i antall, men har også verdens 4. høyest gjennomsnittlige IQ etter Japan, Taiwan og Singapore – land med betydelig mindre befolkninger.
IQ er et uttrykk for evne til problemløsning. Dette er en egenskap som er veldig viktig i teknologiutvikling, men som også i stor grad bidrar til gode beslutninger og økt effektivitet i samfunnet. Det velidentifiserte psykologiske forholdet mellom IQ og tålmodighet innebærer eksempelvis høyere sparerater (langsiktighet). Eksperimenter indikerer også at intelligens forutsier større prososial atferd i fordeling av offentlige goder og fangers dilemmaspill, og støtter hypotesen om at høy nasjonal gjennomsnittlig IQ bidrar til høyere kvalitet i samfunnets institusjoner.
Kina har de senere årene også ligget helt i toppen globalt på Pisas rangering av studenters ferdigheter, og spesielt i lesing, matematikk og vitenskap. Kinas talent er også ettertraktet. EU og USA har etterhvert gjort seg stadig mer avhengige av kinesiske talenter i realfag, og vi ser det samme her i Norge.
Styresett
Partiet i Kina har gjennom sterk økonomisk vekst, og vellykkede reformer, lyktes med å levere gode tjenester og god velferd til sine innbyggere. Kontrakten mellom innbyggerne og myndighetene har gjennom dette blitt forsterket, og tilliten til maktapparatet er høy.
Styresettet tuftet på en liberal markedsliberalisme, kombinert med store statlige investeringer i infrastruktur, oppkjøp og tilegnelse av nøkkelteknologi og kunnskap – har vist seg å være svært vellykket. Deres satsning på digitalisering av samfunnet vil ta igjen hele forspranget til Vesten innen 2025, og er bare ett eksempel på Kinas realistiske og store ambisjoner.
Styresettet har også en rekke fortrinn sammenlignet med Vestens demokratiske styresett, ettersom det er mindre utsatt for lobbyisme, utenlansk påvirkning og ved at rekrutteringen til viktige politiske posisjoner i liten grad er basert på kortsiktighet og populisme. Kinas styresett muliggjør i større grad også langsiktig planlegging, der vårt styresett favoriserer tiltak som kan gjennomføres i valgperiodene.
Kinas styresett med omfattende utvelgingsprosesser for partimedlemmene, sikrer også i større grad kompetanse i ledelsen av nasjonen. Vårt demokrati derimot, stiller ingen kompetansekrav til politikerne. Kompetanse bidrar normalt til bedre beslutninger, og en mer pragmatisk ideologisk tolkning kombinert med økt kompetanse, har bidratt til en bedre utnyttelse av Kinas suverene humankapital (omfang og kvalitet).
Demografi
Mange av Kinas største økonomiske konkurrenter som USA, Tyskland og Japan er på god vei inn i eldrebølger. Uten sterk effektivisering og teknologiutvikling, vil dette medføre redusert økonomisk vekst. Kina har imidlertid et stort fortrinn ved å ha verdens laveste pensjonsalder. Økes den til tysk nivå, vil en produksjonskapasitet lik hele Tysklands økonomi frigjøres. Tyskland regnes som verdens fjerde største økonomi. Kina har derfor et mye større handlingsrom for økonomisk vekst enn sine viktigste handelspartnere.
Relasjonsforståelse
Der USA de senere tiårene har benyttet sitt globale hegemoni til å tvinge igjennom egen politikk og egne prioriteringer på andres bekostning, satser Kina på en mer langsiktig strategi basert på utvikling av gjensidige fordeler. Dette skjer gjennom investering i infrastruktur i samarbeidsland i bytte mot eksempelvis råvarer. Dette gjensidige økonomiske samarbeidet har også en positiv innvirkning på de styrende samarbeidsregjeringenes maktbase i landene, noe som bidrar til ytterligere forsterkning av relasjonene.
Kinas politikk for ikke å blande seg inn i andre lands indre anliggender, gjør dem også mer attraktive som samarbeidspartnere, da man ikke møtes med fordømmelse. I sum gjør denne relasjonsforståelsen og tilnærming til andre nasjonalstater, at Kinas myke makt øker. I praksis vil det kunne bety at man blir den foretrukne samarbeidspartneren, kanskje også på tross av at andre nasjoner tilbyr bedre betingelser for naturressurser og lignende. Kina får på denne måten også flere støttespillere i internasjonale organer som FN.
Strategiske allianser
Kina har valgt å stå skulder ved skulder ved Russland. Man skulle kanskje tro at dette ville være for risikabelt da Ukraina-konflikten brøt ut. Men det Kina som tidligere var mer forsiktig med å utfordre USAs hegemoni, ser nå at de er i posisjon til å utfordre USA uten de ødeleggende konsekvensene man kunne forvente seg for bare noen tiår siden. Et tettere samkvem med verdens største land Russland, med store naturressurser og en liten befolkning, er også fordelaktig for Kina i et vekstperspektiv.
Russlands evne til å motstå sanksjoner fra EU og USA, har også inspirert stater som har sett seg lei av å bli dominert av EU og USA, eller som har en historie med å bli dominert av disse. Dette gjelder svært viktige spillere på den internasjonale arenaen som India, Brasil, Iran og Tyrkia. At forsøk på å sanksjonere opportunistiske Ungarn ytterligere blir møtt med støtte fra Kina, forsterker dette inntrykket, og baner vei for en multilateral verdensorden med Kina i førersetet.
Denne kinesiske støtten til Russland og andre land som utsettes for press fra EU og USA, kommer inn på høyrentekonto i diplomatiet i disse landene, og fører til at relasjoner knyttes på et dypere nivå enn det som normalt er mulig. At Kina griper sjansen bør ikke overraske noen. Dette er relasjonskapital som vil kunne komme til å bli svært viktig i spørsmålet om Taiwan, Sør-Korea og framtiden til andre land i Kinas umiddelbare sfære.
Norges posisjonering
Norge har valgt å ta side med USA. Historisk gir dette stor mening. Men som en liten nasjon fører dette til lite spillerom for å velge hvem vi kjøper jagerfly fra, eller i å velge nøytralitet som standpunkt. Samtidig er vi et lite land med en strategisk viktig beliggenhet og viktige naturressurser som enkelt kan konverteres til betydelige fordeler i samarbeid med USA. Slikt sett er vi i en mye bedre posisjon enn land som Storbritania og Tyskland.
På den annen side er Norge mer utsatt for press, og det er ikke sikkert at disponeringer som gjøres i pensjonsfondet og på andre områder vil kunne gjøres like fritt i framtiden som per i dag. Kanskje vil vi i flere tiår bli helt avstengt fra å samarbeide med og investere i Kina, og gå glipp av viktig teknologi og viktige muligheter. Kinas vekst og innflytelse vil merkes mye sterkere i framtiden. Det krever tiltak. Her anbefaler vi følgende til norske myndigheter:
I Reduser avhengigheten av USA militært og økonomisk
Å plassere all sin utenrikspolitiske kapital hos en synkende supermakt i forfall er både risikabelt og farlig. Norske myndigheter bør bygge allianser som gjør det mulig å si nei til anmodninger fra USA som strider med våre egeninteresser. Dette kan være deltagelse i væpnede konflikter, sabotasjeaksjoner og andre fientlige handlinger av militær, strategisk eller økonomisk karakter.
Et annet utviklingstrekk er at den teknologiske fronten flyttes østover. Samtidig må det forventes minst ett massivt teknologisk gjennombrudd i størrelsesorden den industrielle revolusjonen før 2050. Dette kan skje innen mange fagdisipliner. Men sannsynligheten for at dette skjer i Kina eller Russland er stor, og dreier det seg om enkel beskyttbar teknologi innen AI, så kan Vestens dominans være over i løpet av måneder.
Det er altså flere forhold som taler for en reduksjon av Norges avhengighet av USA. Men det må skje gradvis. Noe annet er uten realisme. Alternativet er en svekket nasjonal sikkerhet og økt militarisering av samfunnet. En militarisering vi allerede ser skje, bl.a. gjennom et skjerpet trusselbilde og NATOs krav til en minstestørrelse på forsvarsbudsjettene.
II Moderniser og utform robuste strategiske fortrinn
Mye av årsaken til Kinas raske vekst har vært et pragmatisk lederskap og langsiktig strategisk tenkning. I et demokrati som vårt vil lobbyister og kortsiktige populistiske valgkampsaker i større grad få dominere, og de store viktige moderniseringsprosjektene uteblir. Dette svekker norsk konkurranseevne. Dagens infrastruktur hjelper oss ikke.
Elektronisk kommunikasjon, det grønne skiftet, samt jernbane for gods og folk bør ha høyeste prioritet. Herunder lyntog fra Trondheim til Kristiansand og fra Bergen til Oslo og videre til København. Dette vil øke vår internasjonale konkurransekraft og binde arbeidsmarkeder tettere sammen i en tid der arbeidskraft blir en knapphetsfaktor.
Norge har bekymringsverdig nok ingen verdifull strategisk tilnærming til det globale samfunnet. Vår kolonialistiske atferd med å kjøpe innflytelse med bistandsmidler og regnskogprosjekter fungerer ikke lenger. Lyttepostene bistanden vår gir kan ikke lenger konverteres til meningsfulle fordeler. -Og å få flere land med i NATO vil kun styrke den opplevde sikkerheten. Lobbyisme for egen petroleumsnæring gjennomskues og er en dårlig lederstrategi.
Et Norge som er i posisjon til å finansiere lyntog og det grønne skiftet i Norden, bør gjøre nettopp det. Sverige skal investere flere tusen milliarder i Nord-Sverige i utslippsfri stålproduksjon og andre prosjekter. Da må man melde seg til tjeneste.
III Sats på noe Kina trenger
Dette gjelder i vid forstand. Om vi ønsker å ta del i Kinas videre vekst og forming av verdenssamfunnet, må vi gjøre oss uunnværlige. På dette punktet vil vårt tette forhold til USA og NATO bli den største utfordringen i tiden som kommer.
IV Styrk kinesiskopplæringen i skolen
Kinesisk og engelsk bør likestilles i norsk språkundervisning. Språk som tysk, spansk og fransk er så lite forskjellige fra engelsk og norsk at disse språkene vil man enklere kunne lære seg i ettertid, eller gjennom senere studier. Kinesisk er imidlertidig så krevende, at det bør inn tidlig for å skape en grunnleggende forståelse. Investerer vi ikke i dette i dag, så ligger vi 20 år etter når vi virkelig trenger kompetansen til å tilegne oss høyteknologi fra Kina.
