Det mest opplagte er kanskje at vi får flere nye naboer. Antall ukrainere som innvilges oppholdstillatelse i Norge vil trolig passere 35 000 i løpet av 2022. Minst 2/3 av disse vil være bosatt i kommunene innen året er omme. Ettersom man i dette arbeidet trekker på privatmarkedet, ser vi allerede økt press i leiemarkedet. Økt press i leiemarkedet betyr normalt økte leiepriser. For deg som selv er i leiemarkedet eller skal inn på leiemarkedet, så vil dette være negativt. Har du mulighet til å leie ut husvære, så vil dette være positivt. Det er rimelig å anta at vi må forvente å bosette langt flere ukrainere i 2023 enn i 2022. Kanskje også flere fra andre deler av verden.
En annen konsekvens av krigen i Ukraina er økte forsvarsbudsjetter og økt økonomisk og militær bistand til Ukraina. Dette vil overveiende påvirke disposisjonene på statsbudsjettet i retning av redusert kjøpekraft for folk flest. Eksempelvis gjennom økte skatter og et redusert velferdstilbud.
En tredje konsekvens er økte energipriser. Dette følger av sanksjoner fra EU, motsanksjoner fra Russland, og USA med sine nærmeste allierte sin generelle motstand mot et russisk-europeisk energisamarbeid. Som en konsekvens er Europa for en stor del avskåret fra å kjøpe billig russisk gass og olje. Dette presser energiprisene i Europa opp på varig basis. Økte energipriser rammer de med en kombinasjon av lav kjøpekraft og høyt energiforbruk og høyt usubsidiert energiforbruk hardest.
Energi er en innsatsfaktor for alt som fraktes og produseres. Økte energipriser påvirker dermed produksjonskostnadene. Sanksjonene påvirker også tilgjengeligheten på visse råvarer, reservedeler og andre innsatsfakorer. I sum fører dette til prisvekst. Dersom lønningene ikke holder tritt, betyr det svekket kjøpekraft. Dette er allerede et faktum for de fleste nordmenn.
Norsk politikk for å håndtere prisvekst er å sette opp renten. For alle med lån, betyr dette økte lånekostnader. Dersom man er gjeldfri, og har sparemidler i banken, så kan dette isolert sett være positivt. Men for den store mengden av nordmenn vil dette bidraget ikke være av betydning, ikke minst fordi høyere renter også normalt gir lavere avkastning i aksjemarkedene. Resultatet er redusert kjøpekraft. For de utenfor boligmarkedet vil økte lånerenter også gjøre at det bli vanskeligere å komme inn på markedet.
Europa som helhet er på vei inn i en resesjon. Dette påvirker næringslivet, og virksomheter i Norge merker allerede økt konkurranse i både hjemmemarkedet og eksportmarkedene. Dette vil kunne påvirke sysselsettingen i privat sektor negativt med økt arbeidsledighet som resultat. Effekten vil trolig være langt mindre i Norge hvor vi allerede har et stramt arbeidsmarked. Økte produksjonskostnader vil også bidra til økt mobilitet i arbeidsmarkedet, da enkelte bransjer vil rammes hardt og redusere eller legge ned virksomheten sin. For den enkelte oppleves dette som regel negativt. Resesjon medfører også økt dødelighet, og økt kriminalitet.
En eskalering av konflikten i Ukraina vil kunne medføre større konsekvenser som mobilisering av Forsvaret og NATO-styrker. Har du barn i militæret, eller er innrullert selv, så må du være forberedt på å bidra. En eskalering vil også kunne innebære sabotasje som gjør at du ikke kan utføre ditt inntektsbringende arbeid, at du må flytte, eller vil måtte være uten vann, mat og elektrisitet i flere dager. Atomulykker i Ukraina og langs norskekysten, samt bruk av atomvåpen fra et presset Russland kan også medføre evakuering og store konsekvenser for norsk bosetting og næringsliv.
Krigen i Ukraina har allerede fått politiske konsekvenser og det er en økt sannsynlighet for en langvarig økonomisk isolering av Europa, der vi er avskåret fra handel med Russland, og legges press på av USA for ikke å handle med Kina. I et slikt scenario kan man se for seg at hestene i EU-prosjektet begynner å bites, og at man vil se en ytterligere fraksjonering og økt nasjonalisme. Dette vil også ha dyptgripende virkninger for Norge, og sikkerhetssituasjonen kan forverres ytterligere.
Økt nasjonalisme betyr i praksis også en høyredreining av politikken. Dette har siden flyktningekrisen relatert til krigen i Syria, påvirket Europeiske land. Konsekvensen har vært at høyresidens miljøpolitikk har fått sterkere gjennomslagskraft. I Sverige er den seneste tendensen at natur- og klimaarbeidet svekkes.
Øvrige implikasjoner er at Ukraina-krigen har styrket norsk gass sin konkurransekraft og markedsposisjon i Europa. Dette gir Staten og deler av næringslivet store varige økte inntekter. For folk flest i Norge er effekten av dette gjennomgående positiv om vi holder miljøkonsekvensene og kostnadene ved en brå framtidig omstilling utenfor. Det bør vi riktignok ikke våge å gjøre.
Krigen i Ukraina fører også til at internasjonale institusjoner rammes av splittelse og handlingslammelse. Felles sak i natur- og klimaspørsmål blir dermed også vanskeligere, om det ikke var vanskelig nok fra før. Uten store endringer de neste ti årene, vil 2-gradersmålet ryke. 1,5 gradersmålet kan vi allerede anse som tapt. Konsekvensene av dette er svært alvorlige, og langt større enn de konsekvensene som følger av Ukraina-krigen direkte.
Miljønyheter.no mener derfor at fred er det eneste farbare sporet i denne konflikten. Vi løser ikke natur- og klimakrisen ved å krige med hverandre. Men av en eller annen grunn er fred et kontroversielt standpunkt i Vesten. Dette ble eksemplarisk illustrert under denne markeringen i Oslo og f.eks. under Holdbergdebatten inneværende år der John Mearsheimer og Carl Bildt debatterte. Bildt argumenterer på samme måte som NATOs generalsekretær, for at Ukraina selv må bestemme når fred er ønskelig, og at man må komme i en bedre forhandlingsposisjon på bakken før dette blir et tema.
Disse argumentene er i realiteten argumenter for fortsatt krigføring, og fortsatt nedslakting og ødeleggelse av en nasjon, og en generasjon av menn, kvinner og fedre. Vi må huske at Russland, en nasjon med verdens største arsenal av atomstridshoder ikke kan beseires. Russland kan bare ydmykes, og å ydmyke en atommakt gjør man ikke uten alvorlige konsekvenser. Samtidig renner tiden ut for å redde jorden fra enorme natur- og klimaødeleggelser. Dette er en fred man ikke kan si nei til.
Som en gammel NATO-soldat smerter det å si at NATO og Norge her opptrer både uetisk og uansvarlig. Det ansvarlige ville være å stoppe bistanden til Ukraina og på den måten legge press på Ukraina til å inngå et forlik med Russland. Skal vi ta Mearsheimer på ordet, slik stadig flere også i diplomatiske kretser gjør, så er Russland ingen trussel for Europeisk sikkerhet med en økonomi tilsvarende Spanias, eller USA-staten Texas. Implikasjonene av dette er imidlertid så store at det truer hele NATOs eksistens, og noe slikt vakum ønsker selvsagt ikke NATO at fylles av en tilsvarende europeisk forsvarsallianse.
-Og om noen skulle være i tvil. Det går fint an å skrive at man er for fred uten å hate USA og Ukraina, og uten å elske Russland. Det er faktisk noe man gjør om man bryr seg om dem alle, noe andre redaksjoner i Norge også bør merke seg. Så får man heller ta belastningen ved å bli undergravd, sosialt isolert og overvåket. Selv om det nok er mer bekvemt å la være.
-Så diplomater og statsledere; foren dere. Verden trenger dere for fred. -For uten fred – ingen løsning på natur- og klimakrisen.
