Fossilgass står nå som hovedterm i den svenske Hållbarhetstermlistan, og naturgass behandles som synonym. Det er i seg selv en sterk oppfordring til endring av språket – en endring flere nyhetsmedier i Sverige allerede praktiserer. Anbefalingen er besluttet av ISOFs Hållbarhetstermgruppe, og Linnea Hanell, (Fil.dr, språkvårdare i svenska ved ISOF), forklarer hvordan deres arbeid med begrepsbruken i et miljøperspektiv kom til:
Vi startade Hållbarhetstermgruppen under 2021. Det började hösten 2020 med att jag och en kollega på Språkrådet pratade om vad vi kan bidra med från vårt håll för att främja hållbar utveckling när det gäller klimat och miljö. Vi hade ett möte med några från forskningscentret Stockholm Resilience Centre för att få en bättre bild av behoven. Därefter konstaterade vi att det verkade finnas ett behov av en termgrupp som reder ut begrepp, förmedlar definitioner och ger rekommendationer.
Om hvem som sitter i gruppen og organiserer gruppen opplyser hun følgende:
I gruppen sitter forskare från olika forskningsområden, en översättare engelska-svenska samt representanter från myndigheter, intresseorganisationer och media. Dessutom är vi tre personer från Språkrådet: två språkvårdare i fackspråk och terminologi, och så jag, som är forskare i diskursanalys och språkvårdare i svenska.
Det är vi på Språkrådet som samordnar gruppen. Språkrådet är en avdelning vid myndigheten Institutet för språk och folkminnen, och ett av våra arbetsområden är fackspråk och terminologi.
Videre beskrivelse av hvordan termendringen kom til kan leses i dette blogginnlegget. Andre termer som har blitt behandlet i bærekraftsgruppen hos ISOF finnes det en oversikt over her.
Samtidig er det ikke slik at begrepsendringen skjedde i et vakum. Den ble bl.a. mulig gjennom aktivisme fra Skiftet. Skiftet skriver selv på sin hjemmeside at de er:
En partipolitisk uavhengig og progressiv-demokratisk svensk folkebevegelse som samler mennesker både foran skjermen og ute på gaten for et mer rettferdig Sverige. Dette kan dreie seg om kampanjer mot klimaendringer, mot påvirkning fra lobbyister i storbedrifter eller for positiv sosial endring og rettferdighet. Sammen krever de at media, politikere og storbedrifter skjerper seg.
Folkebevegelsen engasjerte seg i dette tilfellet for å bytte ut det forskjønnende og forherligende ordet naturgass. De har gjennomført aksjoner, skrevet debattartikler og og satt opp klistremerker rundt om i Sverige.
Selv beskriver de endringen som en normforandrende seier, og et tilbakeslag for de lobbyistene som har forsøkt å tilsløre fossilgassens store klimagassutslipp, og lurt beslutningstakere over hele verden til å tro at gassen er en grønn og klimasmart løsning.
Vi har spurt det norske Språkrådet om de har en bærekraftsgruppe på linje med den i Sverige. Kjetil Gundersen, seniorrådgiver i seksjon for fagspråk og språk i samfunn og høyere utdanning, svarer at det har de ikke. Språkrådet har heller ikke egne termgrupper. Språkrådet gir veiledning i terminologisk metode til en termgruppe for klimaforskning som består av aktører fra fagmiljøene. Gruppa har medlemmer fra Universitetet i Bergen, Høgskolen på Vestlandet, Miljødirektoratet og Cicero.
Det er uklart hvilket mandat og gjennomføringskraft denne gruppen har, og det er heller ikke vist til resultater av deres arbeid.
Vi har også spurt Språkrådet om de vil gjøre som i Sverige, og endre hovedtermen til fossilgass. Gundersen understreker at Språkrådet ikke skifter ut fagtermer. Han har tatt spørsmålet om fossilgass og naturgass opp med medlemmer av termgruppa for klimaforskning. De i gruppa som har uttalt seg, mener fossilgass ikke kan erstatte naturgass som fagterm, og grunngir det med at termene ikke er synonyme. De peker på at fossilgass kan omfatte andre gasser enn bare naturgass. Han framholder videre at dette ser ut til å stemme med bruken av disse termene i tekster fra bl.a. Statistisk sentralbyrå (Vi har ikke klart å finne holdepunkt for at dette argumentet medfører riktighet basert på et eksempel presentert for redaksjonen).
På bakgrunn av dette konkluderer han med at de ikke har grunnlag for å anbefale en generell utskifting av naturgass med fossilgass (eller fossil gass). De mener likevel det er greit å bruke fossil gass eller fossilgass som en allmenn betegnelse for fossilt brensel i gassform. Det vil si at fossilgass/fossil gass i mange tilfeller kan brukes i stedet for naturgass i samfunnsordskiftet.
Dette betyr at ISOF og fagmiljøet Språkrådet i Norge støtter seg på havner på to helt ulike konklusjoner. Der ISOFs Hållbarhetstermgruppe velger å bytte ut naturgass som hovedterm med fossilgass og behandle dem som synonymer, opprettholder Språkrådet i Norge dermed sin praksis med å fortsatt anvende et ord som oppleves som villedende og i flere sammenhenger har bidratt til grønnvasking av fossilt brensel, ettersom det lett kan forveksles med biogass, som i langt større grad er en fornybar energibærer.
Skiftet har flere poenger og påpeker f.eks. at:
-Vi kaller det fossile brensler og ikke naturbrensler. Gassen gir fossile utslipp – ikke naturutslipp, og begrepet naturgass lurer vanlige folk, og tilgodeser fossillobbyen. Dette kan virke som en bagatell sammenlignet med de fossilkatastrofer som skjer i samfunnet akkurat nå. Men ord er viktige, og det vet lobbyistene! Som trendsettere i samfunnet påvirker medienes ordvalg hvordan den politiske debatten føres og de beslutningene som fattes. Så dette er en metode for å sette kjepper i hjulene på fossilgasslobbyistenes framferd.
Et skrekkens eksempel på hva lobbyisme kan føre til er Europaparlamentets beslutning fra juli i 2022 om å klassifisere fossilgass som en bærekraftig energikilde. Vi kan ikke forvente at alle har tid til å undersøke hvor gassen kommer fra. I stedet trenger vi termer som tydelig formidler deres innhold.
Mark Watts, daglig leder i C40.org, et nettverk av ordførere i nesten 100 verdensledende byer som samarbeider for å levere den presserende handlingen som trengs akkurat nå for å møte klimakrisen, beskriver fossilgass som like skadelig som kull.
Hvilken rolle norske fossillobbyister har spilt i å påvirke Europaparlamentets beslutning er ikke avdekket så langt vår redaksjon kjenner til. Vi erfarer heller ikke at de toneangivende norske mediene har interesse av å avdekke dette.
Eksempler på medier i Sverige som har tatt i bruk den nye hovedtermen er Dagens Nyheter og Expressen.
Lurer du på hva du kan gjøre?
Er du abonnent på en avis eller et annet medie, så sett gjerne makt bak din kjøpekraft, og forlang at de benytter fossilgass som term, inntil Språkrådet i Norge endrer sin praksis og kommer med en lignende anbefaling. For at Språkrådet skal endre sin praksis, så må et fagmiljø ta initiativ til endringen. Termgruppen for klimaforskning som Språkrådet er veileder for kan være ett slikt fagmiljø. Som tidligere nevnt har gruppen medlemmer fra Universitetet i Bergen, Høgskolen på Vestlandet, Miljødirektoratet og Cicero.
Her kan du høre nyhetssaken på Sveriges Radio.
Korrekturlogg
1) Vi skrev først at Språkrådet har en egen termgruppe. Det har de ikke.
2) Vi spurte Språkrådet om de hadde tenkt til å endre termbruken som i Sverige. Språkrådet presiserer at de har en praksis for at fagmiljøene tar initiativ til slike endringer. Det er ikke planer om å endre på denne praksisen. Språkrådet tar heller ikke beslutninger om termbruk, men kommer med anbefalinger.
