Norges 20 mest bærekraftige merkevarer

Brand study-896a1e97
FOTO: SB Insight AB
Sustainable Brand Index™ B2C er Europas største uavhengige indeks for rangering av merkevarenavn etter sosial- og miljømessig bærekraft. Undersøkelsen gjennomføres i et konsumentperspektiv av svenske SB Insight AB. Selskapet er eid av sine ansatte.

Indeksen sier følgelig ingenting om hvor bærekraftige disse merkevarenavnene faktisk er. Det er derfor en risiko for at selskaper som er gode på grønnvasking, også kan gjøre det godt i kåringen. Indeksen bør dermed i større grad forstås som hvilke merkevarestrategier og hvilken markedsføring som forbrukerne oppfatter som mest bærekraftig.

Denne informasjonen kan være nyttig for selskaper som ønsker å etablere seg som bærekraftige aktører, og som ønsker å bli oppfattet som sosialt- og miljømessig bærekraftige. Indeksen viser også at bærekraft som konkurranseparameter kan vise seg å være viktigere i matvarebransjen enn i andre bransjer, da flere aktører fra denne bransjen kommer høyt opp på indeksen. Resultatet kan også skyldes at denne bransjen sikrer en høy kjennskap til sine merkevarer og sitt arbeid innen området, gjennom høy markedsføringsaktivitet.

Indeksen for 2022 tok  for seg 265 ulike merkevarenavn i Norge på tvers av 25 ulike bransjer. 11 600 respondenter ble intervjuet. Les mer om metodikken her. Resultatet ble som følger:

  1. Finn.no
  2. IKEA
  3. Q-Meieriene
  4. Tine
  5. Coop
  6. Stormberg
  7. Vipps
  8. Rørosmeieriet
  9. Kiwi
  10. BAMA
  11. Quality Hotel
  12. Flytoget
  13. Apotek 1
  14. Posten
  15. Meny
  16. Rema 1000
  17. Bergans of Norway
  18. The Body Shop
  19. Ruter
  20. Extra

c
Vinneren Finn.no kan vi forstå at er en verdig vinner, gitt deres digitale forretningsmodell, og bidrag til økt omsetning av brukte produkter. Kjennskapen til merkevarenavnet er også høy i befolkningen. Men her kommer vi inn på nok en utfordring med denne undersøkelsen, nærmere bestemt at folks oppfatning typisk vil relatere seg til det virksomhetene ønsker at forbrukerne skal se.

Kjennskapen til merkevarenavnenes interne objektive miljøprestasjoner som energieffektivitet og klimagassutslipp, er trolig langt dårligere. Indeksen må derfor ikke tas for å tegne et korrekt bilde av hvilke merkevarenavn som er mest sosialt- og miljømessig bærekraftige. Samtidig skal man ikke underslå at indeksen også gir nyttig informasjon.

Leserne er hermed både advart om, og anbefalt å ta en nærmere titt på rapporten, samt å studere premissene for denne og lignende rapporter og indekser, før man trekker bastante konklusjoner.

Rapporten er tilgjengelig her.

    Skrevet av:

    Del artikkelen:

    Miljønyheter

    Miljønyheter

    Skrevet av:

    Miljønyheter

    Miljønyheter

    Del artikkelen:

    Meld på
    Varsle ved
    0 Comments
    Inline tilbakemelding
    Vis alle kommentarer