En slik hendelse inntraff i 2003. Da traff en hetebølge Europa. Det skulle bli den varmeste sommeren registrert siden 1540 eller enda før, og hele 70 000 mennesker omkom. Det ble den dødeligste naturkatastrofen i vår del av verden noen gang.
Bare i Frankrike og i løpet av seks uker fra slutten av juli til september, døde mer enn 15 000 mennesker av heteslag, dehydrering og varmeutmattelse. I løpet av en natt døde over enn 3 000 mennesker i Paris – flere enn i NY og Pentagon under 9.11. På tross av dette har hendelsen fått uproposjonalt lite omtale, og langt mindre noe minnesmerke. Hva er årsakene til dette?
En av årsakene synes å være at det er vanskelig å se dødeligheten av hetebølger når de skjer. De som rammes er ofte barn, eldre og personer med underliggende sykdommer, og kjernetemperaturen vil ofte synke på vei til behandling eller identifisering av dødsårsaken. Oppgitt dødsårsak blir dermed sjelden forbundet med heten.
-Selv om personell tidlig varslet om overfylte likhus, så ble konsekvensen av hetebølgen lenge ignorert, og selv da man ikke kunne fornekte dødstallene, vegret den franske regjeringen seg mot å knytte dødeligheten til hetebølgen. Det var først gjennom studier av overdødeligheten i etterkant at man virkelig forstod hva som hadde hendt, og omfanget ble kjent.
En annen årsak til at konsekvenser av hetebølger blir lite omtalt, er at dramaturgien er mindre enn under jordskjelv, vulkanutbrudd og terrorhandlinger. Ofrene blir heller ikke eksponert i media på samme måte, og de er ofte gamle.
Katastrofen i 2003 kunne blitt et varsel som stimulerte til handling. Allerede da hadde vi gjennom våre utslipp doblet risikoen for at en hetebølge som dette skulle kunne inntreffe. Men vi handlet ikke. Verdens ledere grep ikke sjansen, og innen 2040 ligger det nå an til at normalsommeren på det europeiske kontinentet vil bli som i 2003. -Vil vi da agere på samme måten og begrave ofrene i uidentifiserte graver som i Paris?
Artikkelen er basert på “Den kommande hettan” av Sveriges Radio.
