Kryptovaluta er penger som kun eksisterer i digital form. De mest kjente i Norge er trolig Bitcoin, Ethereum og Monero. Disse forekommer som bits med data lagret i blokkjeder. Blokkjeder er nettverk av datamaskiner, alle med en åpen kildekode-kopi av hele valutaens regnskapsbok med transaksjoner.
For å sikre blokkjeden og godkjenne nye transaksjoner utføres det mining eller kryptogruvedrift. Alle kan i prinsippet foreta denne aktiviteten om man skaffer seg det påkrevde utstyret og programvaren. For å mine må du løse omfattende matematiske oppgaver ved hjelp av spesialiserte datamaskiner. Minere blir belønnet med kryptovaluta som en slags takk for at de bidro til å sikre blokkjeden. Mining er avgjørende for å motivere folk til å bidra i den omfattende prosessen som kreves for å sikre blokkjeden og å godkjenne transaksjoner.
Problemet med kryptovaluta i et miljøperspektiv er hovedsaklig energibruken. I 2021 konsummerte Bitcoin-mining alene hele 105 Twh globalt. Til sammenligning var Norges elkraftforbruk samme år på 139,5 Twh. Vi kan også sammenligne med Google som tilbyr Google maps, Google Pay, Gmail, Google Search og en rekke andre tjenester, og som forbruker ca 13 Twh årlig. Dette sammenholdt med veksten i kryptovalutamarkedet, har ledet til alarmistiske spådommer som at Bitcom alene kan bidra til en global oppvarming på mer en to grader celsius på under tre tiår.
Fotavtrykket av miningen påvirkes av energimiksen som benyttes. Da mining ble forbudt i en del provinser i Kina, og i praksis eliminert fra det kinesiske markedet sommeren 2021, kan det se ut som om en del av denne miningen har flyttet seg til land med rikelig rimelig energi som Kasakhstan og USA. Miningen som tidligere ble gjort med vannkraft og kull i Kina, ble nå erstattet med fossilgass og en mer forurensende type kull enn det som benyttes i Kina. Resultatet er at energimiksen til kryptovalutaen Bitcoin har utviklet seg i en mer miljøfientlig retning de seneste par årene. Bitcoin og Ethereum har samlet en markedsandel på nesten 60 %. Tall fra 2019, viste at en gjennomsnittlig transaksjon av en bitcoin hadde samme fotavtrykk som 330 000 kredittkorttransaksjoner.
Fotavtrykket til miningen påvirkes også av antall transaksjoner i kryptovalutaen og av utviklingen i kryptovalutaene. I følge estimater fra The Digiconomist, ble energibruken forbundet med mining av Ethereum eksempelvis halvert fra 20 til 10 Twh på under 20 dager i november 2018 da kursen falt, og de som drev mining i mindre grad fant dette lønnsomt. På samme måte kan energiforbruket til lite omsatte kryptovalutaer være lavt da det foretas få transaksjoner, men om man skalerer disse opp til samme transaksjonsnivå som de større, kan de ende opp med å være like dårlige eller enda værre.
Mining krever også mye datautstyr. Fotavtrykket til kryptovaluta må også omfatte fotavtrykket over livsløpet til dette utstyret. Kryptovalutaer som støtter mining med ASIC maskinvare, slik som Bitcoin, går også for å være mer energieffektive. ASIC maskinvare er laget med databrikker spesiallaget for mining av kryptovaluta. GUPs som er alternativet, er maskinvare som også kan benyttes til standard gaming og lignende. RavenCoin er et eksempel på en kryptovaluta som ikke støtter ASIC maskinvare. I følge en beregning står kryptovalutaen for anslagsvis 4,3 prosent av energibruken til verdens 20 største kryptovalutaer, mens markedsandelen kun er 0,06 prosent.
I tillegg finnes det annen blokkjedeteknologi som NFTer (Non-fungible tokens). NFT er et unikt sertifikat lagret på blokkjeden som viser at du er den unike eieren til en spesifikk eiendel. Dette er oftest en digital eiendel, som f.eks digital kunst, men kan også i noen tilfeller være en fysisk eiendel, musikk, eiendeler i dataspill eller annet. En gjennomsnittlig NFT genererer 0,2 tonn CO2-utslipp, noe som tilsvarer et utslipp ti ganger så stort som den gjennomsnittlige Ethereum- transaksjonen.
Når alt dette er sagt, så er det viktig å være klar over at det gjøres visse bestrebelser på å løse miljøutfordringene med kryptovaluta. Eksempelvis forsøker man i større grad å gå over til bruk av fornybar energi. Dessverre er dette ingen god løsning, for så lenge over 80 prosent av verdens energiforbuk fremdeles er fossilt, vil dette bare innebære at mer fornybar kapasitet tas fra andre aktører i markedet.
Et mer lovende spor er å gå over til et annet valideringssystem som ikke krever datakraft (Proof of Work, PoW) for validering av transaksjoner. Eksempler på en slike valideringsmetoder er Proof of stake (PoS), proof of Authority (PoA) og Proof of Reputation (PoR). Sistnevnte er f.ek.s allerede tatt i bruk av GoChain.
Ethereum har i lang tid flagget sine miljøambisjoner høyt, men uten resultater av betydning. Kryptovalutaen benytter hvert år energi nok til å holde et helt land forsynt med energi, og den gjennomsnittlige transaksjonen kan forsyne en amerikansk husstand med energi for et døgn. På tross av dette går Ethereum for å være mer energieffektiv som kryptovaluta enn Bitcoin, og de forsøker i det minste å gjøre forbedringer.
Et prosjekt for å forbedre Ethereums programkode ble ved hjelp av utviklere av åpen kildekode lansert i 2014. Målet var å erstatte Ethereums PoW med PoS. Dette medførte ingen suksess, og man la derfor om strategien og praktiserer nå en to-kjede strategi der PoW og PoS midlertidig kjøres parallellt. Konseptet fikk navnet Ethereum 2.0. Man lanserte så Beacon-blokkjeden i 2020 som Ethereum 2.0 virker sammen med etter PoS. Full implementering er ennå i det blå, og den utlovede reduksjonen i energibruk på 100 ganger dagens forbruk er fremdeles i det uvisse.
Kryptovaluta som betalingsmiddel byr forøvrig på en rekke fordeler som vi ikke går inn på her. Enkelte land har også gått langt både i å legge til rette og å forby bruken. Men i det store og hele må vi forvente at kryptovaluta som betalingsmiddel har kommet for å bli. Det er også å forvente at man vil se et skifte mot mer bærekraftige kryptovalutaer over tid. Det kan være nøkkelen til økt utbredelse.
Vårt råd er derfor å nøye vurdere fotavtrykket til kryptovalutaen du vurderer å ta i bruk. Du bør ikke investere i kryptovaluta basert på det vi omtalte som PoW, slik kryptovalutaene med størst markedsandeler i dag er basert på. I stedet bør du om du er interessert i krypto-markedet, vurdere noen av de mer bærekraftige alternativene blant verdens 4 500 mining-bare kryptovalutaer. Tilfeldige eksempler på dette kan være SolarCoin, Powerledger og Cardano.
Husk også at kryptovalutaer tradisjonelt er langt mer volatile enn de tradisjonelle valutaene vi er vant med fra Europa. Du bør derfor i større grad sørge for at du har råd til å tape dine investeringer i kryptovalutaer og kryptoverdier, på samme vis som når man investerer i enkeltaksjer i aksjemarkedet.
