Slik reduserer du strømkostnadene

FOTO: NVE, Stig Storheil
Kraftsituasjonen for 2021 var preget av høye priser, spesielt mot slutten av året og spesielt i det sørlige Norge. Dette i stor kontrast til de svært lave kraftprisene i 2020. Gjennomsnittlig kraftpris for Norge ble 61,1 øre/kWh og 76 øre/kWh for Norge i sør. Dette var historisk høyt.

Når vi nå er på god vei inn i vintersesongen 2022/2023, tegner både 2022 og 2023 til å bli år med rekordhøye kraftpriser. Nord-Norge og Midt-Norge har dårligere overføringskapasitet, noe som gjør at man inntil videre er mindre utsatt for etterspørselsvekst og prisvekst enn Sør-Norge. Nord-Norge er også fritatt for merverdiavgift, noe som gjør at private husstander gjennomgående kommer bedre ut rent kostnadsmessig. I tillegg finnes det en rekke andre ytre faktorer som gasspris, fyllingsgrad i magasinene, redusert energisamarbeid med Russland o.s.v., som forventes å samvirke til høye kraftpriser de kommende årene.

For deg som er bekymret for strømregningen, så er det på kort sikt allikevel mange ting du kan gjøre. I den forbindelse skiller vi som regel mellom energisparetiltak, og energieffektiviseringstiltak. Typiske energisparetiltak er å redusere bruken av energi, som når vi senker romtemperaturen og tar på oss en ullgenser. Energieffektivisering derimot, vil si å gjennomføre tiltak som gjør at vi bruker mindre energi på å gjøre det samme arbeidet, eller nå den samme temperaturen.

En av de mest effektive energitiltakene er å redusere forbruket av varmtvann. Dersom en 10-liters bøtte med vann fyller seg opp på under ett minutt, bør du bytte dusjhode til en sparedusj. En god sparedusj gir tilnærmet samme komfort med halve vannforbruket. Om man i tillegg dusjer kortere og slår av dusjen når man såper seg inn, så sparer man ytterligere varmtvann. Det kan også være en ide å dusje på jobben eller på treningssenteret.

De aller tøffeste kan også senke vanntemperaturen og vaske klærne på litt kaldere temperatur enn vanlig. Et bra triks er også å koke opp varmtvann og tappe dette på en termos framfor å koke opp vann flere ganger i løpet av dagen.

Et annet effektivt tiltak er å redusere varmelekkasjer. Slike oppstår typisk rundt dører og vinduer. En del har også dårlig isolerte loft. Det er da som regel effektivt og enkelt å rulle ut ekstra isolasjonsmatter og montere tetningslister. Er du så heldig å ha tilgang på et termografikamera, så kan du også ta bilder av boligen utenifra, og se hvor boligen lekker mest varmeenergi. Slike kamera kan leies hos enkelte byggevarekjeder, og du kan også leie egne firma som utfører termografering. Det er ikke nødvendigvis god økonomi eller et godt miljøtiltak å overisolere en bolig, om det kun er noen få kritiske punkter som trengs å utbedres.

Videre bør du også vurdere å benytte deg av at kraftprisen varierer mye gjennom døgnet og uken. Har du muligheten kan det være mye å spare på å benytte vaskemaskiner og og annet strømkrevende utstyr på natten og når det er lave energipriser forøvrig. Herunder å lade elbilen. Med et tidsur eller lignende tidsstyring, så kan du sette varmekablene til å heve temperaturen noen timer før du står opp. Da får du det varmt på morgenen, uten at du trenger å benytte varmekablene når det er som dyrest. Det samme gjelder for varmepumper og andre energikilder for oppvarming du måtte benytte. Stadig flere strømleverandører tilbyr nå apper hvor man enkelt kan se hvordan strømprisen varierer gjennom døgnet. Benytt den muligheten til å tilpasse ditt forbruk.

Et annet kortsiktig lavterskeltiltak er å bytte lyskilder. Og selv om dette er et tiltak som hovedsaklig gir en besparelse i den delen av året der boligen ikke varmes opp, så kan det være noe å spare også på dette. Det største potensialet her ligger nok i å bli flinkere til å slå lyset av når man ikke har bruk for det. Dette er vi ekstremt dårlige på i Norge. Det enkleste er å utstyre lyset med en bevegelsessensor. Dette kan man gjøre både innendørs og utendørs.

Du bør også lufte kort og raskt, heller enn lite og lenge. Unngå at elektriske apparater står på standby om de ikke ofte er i bruk, og vurder å senke temperaturen i rom du ikke benytter spesielt mye, og da fortrinnsvis rom som er godt isolert mot den øvrige oppvarmede bygningsmassen. Pass selvsagt også på at du ikke senker temperaturen til et nivå der vannrør og lignende fryser. Går du mer detaljert til verks, så kan f.eks. en trykkoker forkorte koketiden mye, en genser og ullsokker kan gjøre en lavere romtempertur helt ok, osv. -Så ettergå hva som er potensialet hos deg, og ta rede på hva som vil være de mest hensiktsmessige grepene for energisparing og energieffektivisering.

Er du klar for litt større investeringer med litt lengre tidshorisont, så kan du også vurdere tiltak som enten anbefales eller støttes av Enova.

Nyter du luksusen av å være hytteeier, så vit at du ikke får strømstøtte. En god løsning da er å redusere energibruken til et minimum ved hjelp av tiltakene ovenfor. I tillegg kan du selvsagt leie hytten ut. På den måten reduserer du kanskje også presset på naturen ved at færre hytter bygges.

Husk også vurdere energimerkingen av boligen du skal kjøpe eller leie. Alle som skal selge eller leie ut bolig, har etter 1. juli 2010 måttet energimerke boligen og få en energiattest. Nye boliger skal alltid være energimerket. For boliger med bruksareal på 50 kvm eller mindre kan merkeplikten også oppfylles med en energiattest for bygningen som helhet.

    Skrevet av:

    Del artikkelen:

    Miljønyheter

    Miljønyheter

    Skrevet av:

    Miljønyheter

    Miljønyheter

    Del artikkelen:

    Meld på
    Varsle ved
    0 Comments
    Inline tilbakemelding
    Vis alle kommentarer