I den sammenlignende studien “Do green defaults reduce meat consumption” gjennomgår forskere suksessen til standardintervensjoner for å redusere kjøttforbruket, og vurderer faktorene som kan øke intervensjonenes sannsynlighet for å fungere. Forskerne fant 12 fagfellevurderte studier som passet til deres kriterier.
Som de innrømmer, er dette et ganske lite antall studier for en gjennomgang, så resultatene bør tolkes med forsiktighet. Studiene fokuserte alle på å bruke standardverdier for enten å dytte forbrukere mot kjøttfrie alternativer, eller for å redusere kjøttporsjonsstørrelsen i måltider eller produkter.
Som et eksempel på å fremme kjøttfrie menyer, fortalte en studie folk som registrerte seg for en konferanse at de ville få en vegetarisk lunsjbuffé. Deltakerne ble pålagt å angi om de ønsket et ikke-vegetarisk alternativ i stedet. De ble sammenlignet med deltakere på en annen konferanse, der det ikke-vegetariske alternativet var standard. På tvers av tre konferanser økte denne kjøttfrie standarden betydelig antallet personer som valgte vegetariske alternativer fra 2–13 % til 86–89 %.
Som et eksempel på å fremme mindre kjøttporsjonsstørrelser, valgte forskere å redusere porsjonsstørrelsen som standardvalg for kjøttpølser ved et supermarked med enten 17 % eller 33 % mindre sammenlignet med det mest kjøttrike alternativet. Dette førte til en samlet reduksjon i mengden kjøtt solgt med 13 %.
For både kjøttfrie menyer og mindre porsjonsstørrelser var standardintervensjonene konsekvent vellykkede for å redusere kjøttforbruket, selv om effektene noen ganger var ganske små.
Videre var en av studiene inkludert i denne oversikten designet for å svare på hvorfor disse intervensjonene virker. Forfatterne bemerker at det er flere forskjellige underliggende mekanismer som kan spille en rolle:
- Innsats
Å velge standardvalget kjøttfritt er mindre arbeid enn å velge å bytte til alternativet. - Aksept
Hvis folk blir presentert for en kjøttfri standard, kan de anta at dette valget er i deres beste interesse. De tror kanskje også at det er en sosial forventning om å velge det. - Identifisering
Folk kan begynne å få en følelse av tilknytning til standardalternativet de får og sammenligne alternativene med dette.
Ved å analysere dataene i studiene, vurderte forskerne hvilke av disse faktorene som kan øke sannsynligheten for at folk holder seg til en kjøttfri standard.
Når det gjelder innsats, så varierte studiene på viktige måter. Noen studier brukte “standardregler” der folk som ikke gjorde noe aktivt valg, fikk standarden kjøttfri. Andre hadde “standardalternativer”, der folk fortsatt måtte ta en beslutning aktivt uansett. De fleste studier brukte standardalternativer, noe som ville bety at det ikke er mye mer arbeid å velge et alternativ med kjøtt.
Effekten av den underliggende mekanismen “aksept” kan ses på ved å sammenligne hvor gjenkjennelig alternativet er gjort, sammenlignet med standardvalget. Gjennomgangen fant at kjøttfrie standarder var mer effektive i å åpne å bli valgt hvis alternativet var mindre gjenkjennelig – for eksempel hvis mindre informasjon ble presentert om kjøttalternativet. Dette kan få det vegetariske alternativet til å virke som det er det anbefalte valget. Ordlyden vil også ha effekt. Hvis alternativet er laget for å høres unormalt ut, som i tilfellet med konferansebuffé-alternativet, virker det kanskje ikke like tiltalende som standardvalget.
“Identifisering” spilte trolig en mindre rolle i studiene som ble gjennomgått. Folk i de fleste studiene måtte fortsatt ta et valg, så de følte seg kanskje ikke så knyttet til det kjøttfrie alternativet.
Selv om studien ikke sier noe om de langsiktige effektene, så kan den være en rettesnor for hva som fungerer for aktører som serverer mat i regi av det offentlige, på arbeidsplasser og lignende, og som ønsker å redusere det miljømessige fotavtrykket av sin virksomhet. Redusert kjøttforbruk er som kjent bra både for folkehelsen og for miljøet, og det offentlige bør ta pådriverrollen.
