En miljøgift er et stoff som gir forgiftningseffekt. Noen av disse kan forekomme naturlig, men de langt fleste er skapt av den kjemiske industrien, og fraktet til oss med luften, vannet eller introduseres til oss gjennom ulike typer av produkter.
Globalt sett er eksponering for miljøgifter og forurensninger en direkte årsak til mange dødsfall og ikke-smittsomme sykdommer som astma, kreft, skade på utvikling av hjerne- og nervesystemet og fosterskader hos barn, samt hjerte- og karsykdom, lungesykdom og kreft hos voksne.
Allikevel er kunnskapen om miljøgifter i befolkningen lav. Det samme er kunnskapen om hvordan vi best kan beskytte oss. Dette gjør oss mer utsatt, og de mest utsatte er foster og barn av mennesker og dyr.
Derfor må vi i stor grad basere oss på at myndighetene beskytter oss. Myndighetene overvåker vannkvaliteten, regulert i drikkevannsforskriften, og det er innført en rekke reguleringer for hvilke stoffer som kan inngå med hvilke mengder i ulike typer produkter. Å kontrollere alle produkter som importeres til Norge er i praksis ikke mulig. Derfor oppdager man også regelmessig varer på markedet som inneholder mer miljøgifter enn det som vurderes som tilrådelig. Mørketallene er trolig også store.
Ett eksempel på dette er drikkevannsarmaturer og lignende. Disse inneholder ofte tungmetaller. Grenseverdiene for dette i EU og EØS har i mange år vært lavere enn i Kina hvor mange av disse produseres. Slike varer som skal eksporteres til EU må derfor “vaskes” først. Dette medfører økte kostnader i produksjonen. Man har derfor incentiver til å unnlate å gjennomføre denne prosessen om faren for kontroll er liten. Kjøper man produktene på utenlandsreise, eller på nettet, kan det også være at man får produkter som gir høye verdier av tungmetaller i vannet. Eller f.eks. om man er på utenlandsreise eller bor i utlandet ifm studier eller jobb. En undersøkelse i Japan fant at enkelte lovmessig importerte vannarmaturer avga mer tungmetaller enn lovgivningen åpnet for.
Her i Norge meldes det også stadig om partier av varer som trekkes tilbake fra markedet grunnet for høye verdier av miljøgifter, enten det er leker, kosmetikk, kjøkkenredskaper eller matvarer. I tillegg gis det ulike kostholdsråd, eksempelvis:
- Ikke spis eller drikk vann fra ferskvann ved flyplasser
- Barn under 10 år bør ikke spise lever som middagsmat
- Ungdom og voksne bør begrense inntaket av lever fra vilt og sau
- Begrens inntaket av viltkjøtt med blyrester
- Unngå fisk og skalldyr fra forurensede havner, fjorder og innsjøer
- Ikke spis mye ferskvannsfisk
- Ikke spis fiskelever fra selvfangst
- Ikke spis kveite over 100 kg
- Plukk skjell fra ulike steder, gjerne i åpne farvann
- Ikke spis fordøyelseskjertelen i kamskjell og nyren i o-skjell
- Ikke spis fingertare og hijiki-tang
- Unngå riskaker og risdrikk for barn under seks år
- Vær oppmerksom på at støv inneholder miljøgifter
- Ikke spis måseegg
- Osv.
En av mange miljøgifter som har fått oppmerksomhet i det siste er PFAS, (PerFluorerte Alkyl-Stoffer). PFAS, PFOA og PFOS er en del av den samme gruppen fluorstoffer. Totalt finnes det 10 000 stoffer i omløp, og de har til felles at de brytes svært sakte ned. Derfor blir de ofte kalt persistente. PFASene hoper seg opp i kroppen, og kan forstyrre immunforsvaret og dempe virkningen av vaksiner. Disse kjemikaliene kan også skade fosterutviklingen, gir økt risiko for kreft, nedsatt sædkvalitet, hormonforstyrrelser og fedme.
Et nylig restriksjonsforslag fra Tyskland, Nederland, Sverige, Danmark og Norge foreslår et bredt forbud. Hvis dette forslaget blir vedtatt, vil det være en kjempeseier for miljøet og folks helse. PFAS er noen av de verste miljøgiftene som finnes, meldte Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet i en pressemelding.
Det hører med til historien at materalistiske land og land med mye bruk av Goretex og lignende produkter – er mest utsatt for eksponering. Kunnskapsgrunnlaget tilsier også at dette initiativet burde kommet for lenge siden. Spesielt når vi vet at de første stoffene kom allerede på 1950-tallet.
Forslaget inneholder allerede også flere unntak, og vil trolig utvannes ytterligere ved lobbyisme, ettersom det er store næringsinteresser involvert. Eksempelvis vil man ikke lenger kunne benytte en rekke kuldemedier som i dag benyttes i varmepumper. Flere av kuldemediene som kan bli forbudt, har blitt vanlige i yrkesbygg og i energisentraler for fjernvarme.
Betydelige unntak på dette området er imidlertid allerede innrømmet, og forbudet gjelder ikke vedlikehold og etterfylling. EU-kommisjonen har samtidig foreslått strengere regulering av F-gasser, med innstramming av kvoter og nye forbud fra 2025 og 2027. Blant annet foreslår kommisjonen å forby kuldemedier med GWP (Global Warming Potential) over 150 fra 2027.
Forslaget skal på høring i 6 måneder fra mars, og vedtas i 2025 eller 2026. Implementeringen er planlagt 18 måneder senere, men du som forbruker kan allerede nå etterspørre varmepumper med naturlige fluorfrie kuldemedier.
Eksemplene vi har vært innom viser at det er mange ting man skal være oppmerksom på som forbruker hva gjelder miljøgifter. En del vil også kanskje tenke at de ønsker å undersøke innholdet av miljøgifter i egen kropp. To måter å gjøre dette på er gjennom en blodprøve eller en hårprøve. Du må da kontakte et fagmiljø med kompetanse på å analysere slike organiske prøver. Ønsker du også å redusere innholdet av miljøgifter i kroppen din, så er de sikreste metodene å amme og å gi blod eller plasma. Amming vil føre miljøgiftene over til barnet ditt, om melken ikke kastes. Foreløpig, og som en generell anbefaling anbefales man fremdeles å amme i Norge.
Hva gjelder å gi blod og plasma, så har en studie på australske brannmenn vist at verdien av PFAS i blodet gikk ned 2,9 ng/ml ved å gi plasma, sammenlignet med 1,1 ng/ml ved å gi fullblod (vanlig blodgivning). Det er uklart om effekten er den samme for andre miljøgifter. Plasma gis ved afrese, som vil si å gi enten røde blodceller, plasma, blodplater eller en kombinasjon av dette. Det er et stort behov for plasma i Norge. For å bli plasmagiver er det ønskelig at du tidligere har gitt blod og at du har gode blodårer. Kravet er ellers det samme som ved vanlig blodgivning. Blodlegemer og plasma skilles i et afereseapparat. Du får tilbake dine røde blodlegemer og mister derfor ikke noe jern. Ønsker du å gi blod, så kan du melde deg her.
For de fleste av oss vil det mest nærliggende tiltaket allikevel være å redusere sin egen eksponering for miljøgifter. Her er noen ting du kan gjøre for å oppnå dette:
- Engasjer deg i en miljøorganisasjon som jobber for en strengere regulering av miljøgifter, og stem på et parti med troverdighet på området.
- Påvirk barnehagen og arbeidsplassen din til å velge produkter uten miljøgifter (Se etter Svanemerket og tilsvarende).
- Ta initiativ til å kartlegge hjemmet ditt, barnehagen, skolen og arbeidsplassen din for miljøgifter. Er det ikke slik at kaffemaskinen avgir bly og stekepannen PFAS? Etabler retningslinjer for monitorering, innkjøp og reduksjon.
- Spis økologisk og styr unna ikke-økologiske varer med mye sprøytemidler, slik som ikke-økologiske druer og jordbær. Husk også at mye norsk mat også sprøytes mye, og at varer uten skall og skinn som kan tas av, er mer utsatt.
- Spør før du kjøper om hva produktet inneholder. Ikke la selskap som Norrøna slippe unna med ting som dette. Spesielt ikke nå som et forbud uansett vil komme.
- Vær ekstra oppmerksom på utenlandsreiser utenfor EU.
- Følg helsemyndighetenes anbefalinger og vær føre-var.
